Norges deltakelse i EUs romprogram

EU Space Agency for the Space Program (EUSPA) opererer under ledelse av EU-Kommisjonen i nært samarbeid med både medlemslandene i EU og EU-parlamentet. EUSPA har ansvar for å administrere EUs romsatsning og arbeider aktivt for å sikre at alle EU-land drar nytte av rommet. 

EUs romprogram kan deles inn i tre kategorier, med fem tilhørende programmer:

• Jordobservasjon: Copernicus programmet.
• Navigasjon:  Galileo- og EGNOS programmet.
• Beskyttelse og sikker kommunikasjon: GovSatcom- og SSA programmet (Space Situational Awareness).

I den nåværende syvårsperioden er det satt av omtrent 170 milliarder til EUs romprogram, basert på hvert medlemslands bruttonasjonalprodukt (BNP). Dette betydelige finansieringsnivået gir den nødvendige økonomiske ryggraden til å drive og utvikle romprogrammet. 

EUSPA og European Space Agency (ESA) er to separate organisasjoner med forskjellig bakgrunn og roller innenfor romforskning og -teknologi. Mens EUSPA har sitt opphav i EU og fungerer som en organisasjon tilknyttet EU, opererer ESA som en uavhengig enhet med medlemskap som ikke er begrenset til EU-land. 

Til tross for deres separate opphav og strukturer, samarbeider disse to organisasjonene tett for å utvikle den europeiske rompolitikken. For eksempel bestiller EUSPA satellitter og annen romteknologi fra ESA. ESA fungerer dermed som en viktig partner for å utvikle og levere de nødvendige romressursene som EUSPA trenger. 

Siden Norge ikke er medlem av EU, har vi etablert særskilte avtaler gjennom EØS-avtalen som gir oss mulighet til å delta i EUs romprogram. Selv om Norge ikke har stemmerett i beslutningsprosessene, er vår deltakelse viktig for å sikre norske interesser i romprogrammet. 

Norge deltar i disse delene av romprogrammet: Galileo, Copernicus, EGNOS, GOVSATCOM og SSA.

Dette engasjementet gir Norge verdifull innsikt i og tilgang til romsystemene som er av stor betydning for både nasjonal og internasjonal bruk. På denne måten sikrer Norge at våre behov og interesser blir ivaretatt i programmet, og samtidig drar vi nytte av teknologiske og kommersielle muligheter som romsektoren tilbyr.

Norge drar betydelig nytte av deltakelsen i EUs romprogram, spesielt innfor Galileo og Copernicus. Dette gir oss muligheten til å delta i viktige forsknings- og utviklingsprosjekter, i tillegg til at det har en positiv innvirkning på industrien vår, gir verdifull innsikt og fremmer teknologisk utvikling. 

Et eksempel er den norske tjenesten inSAR Norge, som har vunnet kontrakt med EU innenfor Copernicus sitt program for jordobservasjon. InSAR-tjenesten kartlegger bevegelse i grunnen i hele landet. 

Et resultat av dette arbeidet er at Norges geologiske undersøkelse (NIU) har kunnet identifisere områder med fare for fjellskred ved hjelp av satellittdata fra inSAR. Dette viser hvordan deltakelse i EUs romprogram gir oss praktiske verktøy og kunnskap som er avgjørende for å forstå og håndtere blant annet geologiske risikoer i landet vårt.

På grunn av Norges deltakelse i EUs romprogram har det også blitt etablert viktig bakkeinfrastruktur på ulike steder, inkludert Svalbard, Jan Mayen, Trondheim, Tromsø, Kirkenes og Troll-basen i Antarktis. Den norske infrastrukturen gir Norge økt tilstedeværelse i områder som har strategisk viktighet. 

Samtidig genererer det inntekter for norske operatører, og styrke Norges posisjon som en viktig samarbeidspartner i EUs romprogram. Dette gjør det mulig for Norge å spille en aktiv rolle i utviklingen og forvaltningen av disse globale navigasjonssystemene, og samtidig dra nytte av de mange fordeler de gir.